Jordens salt og verdens lys

Det dreier seg om Himalaya-salt. Det rosa saltet som ble dannet gjennom fordampning av urhavet for 250 millioner år siden, og som i dag kan anskaffes hos en kjøpmann nær deg. Himalaya-salt inneholder biofotoner skal vi tro flere forhandlere – “en enorm solenergi som fordampet havvannet i sin tid og som reaktiveres når det løses i vann“. Dette jordens salt og verdens lys skal visstnok være helsefremmende, og flere skribenter anbefaler en teskje saltvannsoppløsning daglig for tilskudd av mineraler og sporstoffer. Samtidig advarer de mot vanlig bordsalt, som er den reneste gift: “Dagens bordsalt har ingenting feles med det naturlige saltet. Vårt vanlige bordsalt er faktisk 97,5% natrium og 2,5% kjemikalier“[sic], kan vi lese på Carl Falck Trading. En del påstander å ta tak i for kjemikeren, med andre ord.

Sunt?

Salt er nødvendig for kroppen, så lenge det ikke blir for mye. Natrium fra saltet kan forårsake høyt blodtrykk. Derfor går offisielle kostholdsråd på å begrense inntaket av salt til 5 gram om dagen. Tilhengere av Himalaya-salt advarer også mot salt, men først og fremst mot den “vanlige” typen. “Salt er bra”, skriver Synnøve Sivertsen, “såfremt det er det riktige, sunne saltet”. Himalaya-salt påstås å være gunstig for helsen fordi det inneholder mindre natrium, mer kalium og en rekke andre mineraler, det er naturlig og har ligget beskyttet fra menneskelig forurensning under jordens overflate. Er det hold i disse påstandene?

Kjemisk sett er Himalaya-salt svært lik vanlig bordsalt. Begge består av 97-98% natriumklorid (NaCl). Dersom man fullstendig kutter ut bordsaltet og erstatter det med Himalaya-salt vil det altså ikke redusere inntaket av natrium overhodet. Hva så med andre mineraler, for eksempel kalium, også et stoff som kroppen trenger? Hvis vi forutsetter at saltet har et kaliuminnhold på 0.35 vektprosent, vil et inntak av 5 gram Himalaya-salt gi 17.5 mg kalium. Dette er under 1% av anbefalt daglig dose. Til sammenligning inneholder en enkelt banan over 20 ganger så mye. Himalaya-salt kan derfor ikke sies å være en betydelig kilde til kalium.

“Himalaya-salt inneholder alle jordens 84 naturlige mineraler og sporstoffer”. Noen har tydeligvis snakket sammen, ettersom nøyaktig denne formuleringen repeteres flere steder. Hvis utsagnet stemte ville det i så fall bety at saltet inneholder kvikksølv, bly, kadmium og tallium, i tillegg til andre eksotiske stoffer som knapt kan karakteriseres som essensielle.

Det er også spesielt at mange advarer mot vanlig salt pga. det høye natriuminnholdet, mens de samtidig anbefaler to teskjeer daglig av “vidunderkuren” Natron. Natron er natriumbikarbonat, NaHCO₃, som på massebasis består av over en fjerdel natrium. En kjapp beregning viser at dette strider mot offisielle råd for natrium: 2 teskjeer Natron tilsvarer omtrent 8 gram, hvorav drøyt 2 gram natrium. Dette er godt over anbefalt daglig dose, som for voksne er 1.5 gram, og da er ikke noe annet salt fra det ordinære kostholdet medregnet. Til alt overmål er natriumbikarbonat et E-stoff: E-500! Bare nevner det, alle dere med E-stoff-fobi.

Rent?

Himalaya-salt påstås å være verdens reneste salt fordi det er ubehandlet, uraffinert og rikt på naturlige mineraler, ikke bare NaCl. På den annen side markedsføres en annen type salt fra Himalaya, Tibetian White Halite Crystal Salt, som det reneste saltet i verden nettopp fordi det inneholder nesten bare NaCl (99.9%.) Da kan det være på sin plass å avklare hva som legges i begrepet renhet. I kjemisk forstand er renhet knyttet til hvor ensartet stoffet er. Rent gull blir ikke edlere jo høyere innehold av andre billigere metaller, uansett hvor naturlige de måtte være. Himalaya-saltets rosa farge skyldes jernoksid, en forurensning sett fra kjemikerens ståsted. Imidlertid trenger ikke slike urenheter være negativt, da disse kan tilføre produktet kompleksitet, dybde og særpreg.

Med renhet kan også forstås at stoffet ikke har vært eksponert for miljøforurensninger. Det hevdes at saltet ble dannet 250 millioner siden, før forurensninger fra menneskelig aktivitet eksisterte. Derfor må saltet være det reneste som finnes. Likevel leser vi på produktinformasjonen at “produktet kan inneholde spor av nøtter“, så helt rent er det altså ikke.

Biofotoner

Dette er ullent. Jeg sov nok i timen da de underviste biofotoner på kjemiskolen, men på Wikipedia finner man en snutt om temaet. Fotoner er altså altså lys, elektromagnetisk stråling, og “bio-” antyder dessuten at strålingen har et biologisk opphav. Hvordan så krystallene fra Himalaya-salt kan inneholde slike biofotoner fremstår som et mysterium, all den tid saltet er fullstendig dødt. Og kan saltet være sunt å spise dersom det gir deg stråling? Nettbutikken www.altshop.no (som også selger Himalaya-salt, med biofotoner) advarer jo mot hverdagsstråling som kroppen kontinuerlig utsettes for, stråling som “er svært skadelig, og som påvirker kroppens celler negativt.” Tilfeldigvis tilbyr de også en rekke produkter for deg som føler deg litt usikker på dette med stråling (Tips: spør en ekspert før du bruker penger på dette.)

Konklusjon

Look here, brother, who you jivin’ with that cosmik debris?

Frank Zappa – Cosmic Debris

Det kan være flere grunner til å kjøpe Himalaya-salt:

  • fordi du liker fargen.
  • fordi du liker smaken.
  • fordi du liker konsistensen.
  • fordi du fortjener det.

Det er imidlertid problematisk når det markedsføres som “det sunne saltet,” og at det fremsettes påstander som at det er umulig å spise for mye av det. Ikke kjøp saltet fordi det inneholder biofotoner eller fordi det er sunt. Bare tull. Himalaya-salt er heller ikke en betydelig kilde til verken kalium eller andre mineraler.

Apropos

Her er noen kommentarer hentet fra diverse nettsteder og diskusjonsforum fra folk som foretrekker Himalaya-salt. Kommenter gjerne!

  • Vanlig salt er behandlet ved voldsomt høye temperaturer, som gjør at næringsstoffene forsvinner.
  • Himalaya-salt inneholder naturlig jod, og ikke kjemisk tilsatt jod.
  • Jeg vil unngå å få i meg så mye klor.
  • Det sies også at Himalaya salt har medisinsk virkning på kroppen vår.
  • Himalaya-salt har blitt svært populært så vi kan regne med det komme mye forskning etterhvert, men foreløpig må vi forholde oss til de åpenlyse og logiske forskjellene mellom kjemisk renset bordsalt, og naturlig mineralrikt himalayasalt.
  • Det spesielle ved Himalayasalt er at mineralerne er bundet til saltkrystallene. I andre salttyper med mineraler, er saltkrystallene og mineralene atskilt fra hverandre
  • Jeg sier til mine barne at de ikke må glemme å salte maten godt.

[thumbs-rating-buttons]

Leave a Reply