Fosforpredikantene

Grunnstoffet fosfor finnes i planter. Og dyr. Fosfor vokser på trær. Absolutt alt liv på kloden vår avhenger av dette elementet. Menneskekroppen består av drøyt 1 prosent fosfor; i skjelett, muskler, hud og hår, faktisk i hver eneste lille celle i kroppen. Fosfor får vi gjennom maten vi spiser, og det som kroppen kvitter seg med forsvinner med kloakken. Noe resirkulerer vi, mye ender sin ferd i de syv hav, fortynnet til homøopatiske konsentrasjoner og tapt for millioner av år, uten mulighet til og gjenvinnes. Vi erstatter det tapte med nytt materiale gjennom gruvedrift, men mengden tilgjengelig fosfor på planeten er begrenset, og verdens gruver tømmes gradvis for utvinnbar malm. Styrer vi mot en fosforkrise?

Knapphet

Fosfor er et av makronæringsstoffene som planter er avhengig av for å vokse. Stoffet er en viktig bestanddel i mineralgjødsel, spesielt i områder med lav fosforstatus i jordsmonnet. Konsekvensene av for lite er dårlige avlinger og redusert matproduksjon. 80-90% av fosforet som utvinnes på verdensbasis anvendes til matproduksjon, og det finnes ingen stoffer som kan erstatte det. Hva vil skje etterhvert som tilgangen på mineralet gradvis blir dårligere? “Det dystre scenarioet er at vi ikke kan brødfø mer enn 3 milliarder i år 2100,” sier Petter Jenssen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU), i et intervju til NRK (2010.) Samtidig anslår FN at verdens befolkning vil runde 9 milliarder allerede rundt år 2050. Dette regnestykket går  altså ikke opp.

Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan verdens totale forbruk kommer til å utvikle seg i fremtiden. Dag Hessen, professor ved universitetet i Oslo (UiO), anslår i en kronikk i Dagbladet (2011) at “peak fosfor” inntreffer om 30 år. Da når produksjonen et maksimum samtidig som etterspørselen fortsetter å stige. Økte gjødselpriser vil først og fremst ramme de fattigste landene, områder der behovet i utganspunktet er størst, og som også forventer den høyeste befolkningsveksten. Rike produsenter vil nok også måtte stramme inn, men her har det i større grad vært tradisjon for overgjødsling for å være på den sikre siden.

Gert Nygårdshaug utpeker i en kronikk i Aftenposten (2014) fosformangel som en av de tre mest umiddelbare truslene mot menneskeheten, i tillegg til klimaendringer og tap av artsmangfold. Disse er likevel bare symptomer på et underliggende problem, nemlig overbefolkning. Nygårdshaug spår massiv nød, sult og sott, med mindre det iverksettes fundamentale systemendringer.

Forekomst

Fosfor fosvinner ikke fra jordkloden. Som med annen materie inngår det i et kretsløp. Det er imidlertid et kretsløp som det tar lang tid å gjennomføre. Etter at fosfatene sedimenteres på havbunnen befinner de seg i de geologiske prosessers vold, og det tar millioner av år før det kan hentes opp i dagen igjen.

Fosforet i kunstgjødselet foreligger som fosfater. Råstoffet til fosfater er mineralgruppen apatitt som utvinnes ved gruvedrift. 5 land kontrollerer nærmere 90% av alle reservene. Marokko sitter alene på 75%, men gruvedrift i Vest-Sahara er særdeles kontroversiell, og mange land forbyr handel med fosfater fra det okkuperte området. USA og Kina sitter også på betydelige reserver. USA forventes i større grad å bli avhengig av import, mens Kina vernet om sitt fosfor ved å innføre toll på eksport i 2008. Letteler i avgiftsregimet er imidlertid på trappene grunnet akkumulering av fosfatlagre innenlands.  Også Norge har tidligere hatt utvinning av apatitt. I en rapport fra januar 2013 anslår Norges geologiske undersøkelse (NGU) verdien av de påviste norske apatittforekomster til 73.9 milliarder kroner, en verdi som riktignok bygger på en rekke antagelser.

Verdens forbruk av fosfatstein ligger på 150-200 millioner tonn, mens reserveanslagene varierer mellom 60.000-70.000 millioner tonn, avhengig av hvilke kilder man velger å stole på. Dette skulle gi et vindu på 300-500 år med fortsatt utvinning av fosfat, forutsatt ingen dramatiske endringer i forhold til dagens situasjon. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til estimatene, ettersom de baserer seg på innrapporterte data med varierende grad av etterrettelighet. Produsenter kan ha økonomiske og strategiske motiver for å manipulere data. Mange forventer også en dramatisk økning i forbruket i takt med en voksende befolkning.

Ikke alle er enige i at vi risikerer å havne i fosfortrøbbel, og peker på at påviste reserver vil vare i flere hundre år, samtidig som det gjøres stadig nye funn. Et fungerende marked vil balansere tilbud og etterspørsel, og det er en flytende grense mellom utvinnbare reserver og ikke-utvinnbare ressurser. Forekomster som i dag ikke er funnet lønnsomme kan med stigende råvarepriser bli vurdert som lønnsomme. “Verken jeg eller mine barnebarn kommer til å merke noe til fosfatmangel”, forteller Terje Bakken (Yara) Teknisk Ukeblad, men unnlater å nevne sønnesønns sønn.

Tiltak

Det er flere gode grunner til å bli mer økonomisk med fosfor, uansett om ressursene varer i 50 eller 500 år. Mulige tiltak er gjengitt nedenfor:

  • Gjenvinning. Kloakk kan være en formidable kilde til fosfor. Når sanitærfasiliteter bygges ut i utviklingsland bør planlegging av infrastruktur for hensiktsmessig avfallshåndtering være en del av planleggingen. I Norge separeres kloakkslam i renseanlegg, og slammet kan føres tilbake til jordsmonnet, i første rekke som jordforbedringsmiddel. Selv om dette slammet er rikt på fosfor er ikke alt tilgjengelig for planter. Bioforsk har et forskningsprosjekt med fokus på plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam.
  • Omlegging til vegetariansk kosthold. Plantebasert kosthold vil kreve mindre mindre fosfor å produsere i forhold til kjøtt.
  • Effektivisering av industri. Analyser viser at så mye som 80% av fosforet som utvinnes til matproduksjon går tapt før det i det hele tatt havner på middagstallerkenen. Det dreier seg i hovedsak om svinn i produksjons- eller transportledd, jorderosjon, avrenning, samt tap som vegetabilsk og animalsk avfall. En innstramming kan bidra til at reservene vil kunne vare lenger.
  • Redusere gjødsling. Noen steder i Norge har jordsmonnet så høy fosforstatus at det slett ikke er behov for å tilføre mer. Dette gjelder områder med høy husdyrtetthet, som Jæren. Ved overgjødsling havner fosfater og nitrater i elver og vassdrag. I Norge har gjødselanbefalingene blitt redusert de siste årene etter flere tiår med overgjødsling og resulterende algeproblematikk, og det er mulig de vil bli redusert igjen. 8000 tonn fosfor tilføres norsk jord hvert år gjennom mineralgjødsel. Dette er under en tredjedel av toppårene rundt 1980, og lavere enn forbruket på 1950-tallet ved begynnelsen av den grønne revolusjon.

 

[thumbs-rating-buttons]

One Reply to “Fosforpredikantene”

  1. Pingback: FUT

Leave a Reply