Brønsj for den brave

But Mother was cremated. This means that she was put into a coffin and burnt and ground up and turned into ash and smoke. I do not know what happens to the ash and I couldn’t ask at the crematorium because I didn’t go to the funeral. But the smoke goes out of the chimney and into the air and sometimes I look up into the sky and I think that there are molecules of Mother up there, or in clouds over Africa or the Antarctic, or coming down as rain in the rainforests in Brazil, or in snow somewhere.

the curious incident of the dog in the night-time. Mark Haddon

Ville du servert larver? Til middag, lønsj, eller kanskje til og med brønsj for den brave. Ikke helt din kopp te, sier du? Ville du spist kjøtt fra husdyr som er fóret opp på proteinkonsentrat laget av fluelarver? En artikkel fra BBC beskriver hvordan forsøk med fluerøkting til dyrefórproduksjon har startet opp i Sør-Afrika. Med økende priser på korn og soya kan en slik næring se dagens lys før vi aner det, og industrielle aktører snuser allerede på muligheten for kommersialisering. Imidlertid må en del lovverk og reguleringer på plass både i EU og USA før det gis grønt lys. Dessuten må potensielt skeptiske konsumenter overbevises, men gründerne tror at ideen om bærekraftighet og “back-to-nature”-budskapet vil selge konseptet. At høna og egget fetes opp av insekter er kanskje ikke naturstridig, men hva med at oppdrettslaksen, biffen og sommerkotelettene blir produsert av fluelarver? Er det innafor?

Hva med at norske jorder gjødsles med behandlet kloakkslam, dvs. menneskelige ekskrementer? I dag tilføres kloakkslam bondens åker først og fremst som jordforbedringsmiddel, men slammet er rikt på næringsstoffer som planter potensielt kan benytte seg av for å vokse, blant annet fosfor. Ved å tilbakeføre næringsstoffer på denne måten reduseres også behovet for kunstgjødsel i landbruket. Innafor?

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet har funnet enzymer som er i stand til å bryte ned trestrukturen til fordøyelige karbohydrater. Det åpner muligheten for en helt ny generasjon kortreiste matråvarer, og kanskje vil en god gammeldags furu etterhvert kunne finne veien til middagstallerkenen i de tusen hjem. Og hvem påstår at trær ikke kan smake godt? Allerede i dag fremstilles vaniljearoma, vanilin, fra lignin, en bestanddel i trær. Men er det innafor?

Se bilder av noe av det som står på menyen i Ghana.

Verdens befolkning øker. I år 2050 vil vi være rundt 9 milliarder på denne kloden. Matproduksjonen må holde tritt dersom vi skal klare å brødfø samtlige. Det kan bety omfattende struktuelle endringer i hele produksjonslinjen. Logistikken må effektiviseres for å redusere matsvinnet, som er uakseptabelt høyt. Omlegging til et mer vegetabilsk kosthold synes uungåelig. FN har allerede luftet tanken om at vi bør spise mer insekter, men uttrykte samtidig nøkternhet med tanke på egen gjennomslagskraft. Kanskje tvinges vi til å manipulere det naturlige kretsløpet av næringsstoffer, for eksempel ved å la husdyrene konsumere fluelarver slik at vi slipper de følelsesmessige ubehagelighetene dette medfører. Kall det gjerne en reservasjonsrett. Eller vi kan eliminere ledd i næringskjeden ved å flytte kjøttproduksjonen inn i laboratoriet og overlate den jobben til ingeniørene. Verdens første lab-burger er allerede en realitet; kanskje står indrefileten for tur. Tennene løper ikke umiddelbart i vann når jeg ser bilde av denne burgeren, men noen av argumentene som presenteres er etter min mening tungtveiende, og bør i det minste skummes gjennom før man lar følelsene ta overhånd og avfeier hele greia.

Jordens materie går i kretsløp. Livets byggeklosser skifter eier på vei oppover i næringskjeden, inntil Moder Jord krever dem tilbake ved at organismen dør og går i oppløsning, naturens egen lutringsprosess. Fornuften forteller oss at molekylene i maten vi spiser allerede har vært innom mange organsimer før de ender opp i vår egen kropp. Med enkle forutsetninger (og ved å jukse litt) kan man for eksempel regne ut at ett glass vann inneholder molekyler av Jesu blod. Med en rasjonell tilnærming, er det da noen grunn til at følelsene stritter imot ved tanken på å spise kjøtt dyrket i laboratoriet dersom kvalitet og næringsinnhold viser seg ikke å stå tilbake for naturlige kjøttvarer? Vår skepsis mot å tukle for mye med skaperverket stikker dypt. Menneskenes inngrepen i naturen har ikke alltid lykkelig utgang, så skepsisen er berettiget, men er det følelsesmessige aspektet alene en gyldig grunn til å motsette seg endringer som kan vise seg nødvendige for å sikre overlevelse og en bærekraftig utvikling for alle? Vi får se.

Til slutt et lite apropos angående kretsløp. Den gode professor Fugelli deler noen tanker i VG som ihvertfall får meg til å se litt mindre høytidelig på legemets skjebne etter min egen bortgang:

“[Per Fugelli] forteller at han tenker at når han dør, går byggesteinene i kroppen hans, som for eksempel, molekyler og atomer, tilbake til universets fellesbank.

– Derfra hentes alt ut igjen og blir til helt nye skapninger. Kanskje en blomst, et tre eller en skarv på Røst. Det ville jeg likt.”

 

[thumbs-rating-buttons]

One Reply to “Brønsj for den brave”

Leave a Reply