Plastisk operasjon

Sorteringssamfunnet

Innbyggerne i Lillehammer kommune begynte å kildesortere

Plast hører ikke hjemme henslengt ute i naturen.
Plast hører ikke hjemme henslengt ute i naturen.

søppel for over 20 år siden. Den gang hevdet onde tunger at det var liten vits i å sortere avfallet sitt; alt havnet uansett på den samme dynga. Dette har blitt tilbakevist av avfallsselskapet flere ganger, men det viser seg at overbevisningen er seiglivet; det er ikke mer enn et par uker siden forrige gang jeg hørte denne skepsisen omtalt. Mye tyder på at de nyutdannede miljøpsykologene fra Høgskolen i Lillehammer får nok å henge fingrene i når de skal røske opp i folks inngrodde holdninger til kildesortering.

En livsløpsanalyse viser at for hvert kilogram plast som blir materialgjenvunnet spares miljøet for 0.9 kg CO2-ekvivalenter. Årlig kaster norske husholdninger 90876 tonn plast. 25.2% av dette blir materialgjenvunnet, mens 69.7 blir energiutnyttet. Tallene viser at det altså er potensiale for forbedring når det gjelder mengden resirkulert plast. Imidlertid krever plastgjenvinning at man holder tunga rett i munnen. Når 10 tonn skal sorteres per time sier det seg selv at det stilles høye krav til sorteringsprosessen, både med tanke på kapasitet og kvalitet. I gamle dager ble plastene sortert manuelt, men nymotens teknologier har imidlertid gjort det mulig å automatisere dette arbeidet. La oss ta en kikk på dette.

Plastic fantastic

Plast er polymere forbindelser. På molekylært plan er disse stoffene bygget opp av enheter (monomer) som er bundet sammen til lange molekylkjeder. Forskjellige typer plast kan bestå av ulike monomerer som gir materialet dets egenskaper. Dersom byggestenen er etylen vil plasten kalles polyetylen, propylen danner polypropylen osv. Egenskapene til plasten er imidlertid også avhengig av hvordan de lange molekylene er pakket sammen. Dersom det er forholdsvis rette molekyler vil de kunne stables tett sammen, og vi har en plast med høy tetthet. Dersom polymeren derimot har mange forgreninger vil molekylstrukturen ligne mer på sprikende staur, og det er vanskelig å få dem til å ligge tettpakket. Vi har dermed en plast av lavere tetthet.

Råstoffene til noen av de vanligste plastypene er såkalte olefiner, hovedsakelig etylen (eten) og propylen (propen). Olefiner fremstilles i stor skala fra naturgass eller fra en annen petroleumfraksjon, nafta. Det finnes også et annet råmateriale som kan vise seg å bli et viktig råstoff i plastproduksjonen i fremtiden, metanol. Metanol kan fremstilles fra naturgass eller kull. Kina ønsker å sikre tilgangen til metanol i årene som kommer, både ved å øke import fra USA, og ved å bygge nye kullkraftverk. På denne måten kan landet fortsette å forsyne verden med ekte kinesisk plast av den edleste kvalitet. Det har seg nemlig slik at den beste plasten er den som kommer direkte fra plastfabrikken. Produsentene har veldig god kontroll på materialets egenskaper. For resirkulert plast er det imidlertid slik at kvaliteten forringes for hver gjenvinningssyklus som materialet gjennomgår.

Plasten som skal resirkuleres kvernes opp i mindre biter før den vaskes, tørkes, smeltes, formes og omsettes som granulat. Før denne prosessen starter opp, er det svært viktig at plasttypene har blitt riktig sortert. På samme måte som at olje og vann er ikke blandbare, vil heller ikke smelten fra ulike typer plast være blandbare med hverandre. Når urene materialer støpes om, vil forurensningene separeres ut i egne faser med dannelse av interne grenseflater. En slik manglende ensartethet vil påvirke de mekaniske egenskapene negativt. En dårlig plastsortering vil derfor føre til dårligere kvalitet på det resirkulerte materialet.

Sortering med stråling

I dag foregår mye av plastsorteringen automatisk ved hjelp av spektroskopiske metoder. Prinsippet for spektroskopisk karakterisering er at objektet man vil studere bestråles med elektromagnetisk energi, og sensorer registrerer hvordan objektet responderer. I kjemilaboratoriet finnes det for eksempel instrumenter for ultrafiolett eller røntgenstråling. I plastsorteringsøyemed er spesielt nærinfrarød-området (NIR) i det elektromagnetiske spekteret relevant. Dette er den delen av det infrarøde bølgelengdeintervallet som ligger nærmest synlig lys, og som gir mulighet til å gjenkjenne forskjellige plasttyper. Norske Tomra er kjent som leverandør av panteautomater, men selskapet har også utviklet metodikk for plastsortering basert på NIR-spektroskopi. Prosessen går ut på at det usorterte avfallet fordeles jevnt på et samlebånd på vei mot strålingsenheten, akkurat som kyr på vei til slaktebenken. Søppelbitene blir så bestrålt med NIR-stråling, og den reflekterte strålingen registreres av sensorer som kan fastslå hva slags type plastmateriale det er snakk om. En pneumatisk reguleringsenhet med et intrikat system av dyser sørger for at plastbiten blåses vekk fra samlebåndet og til slutt havner i riktig bås. Tomra-modellen som er i bruk på ROAS IKS på Romerike er i stand til å sortere 5 ulike typer plast.

NIR-spektroskopi har imidlertid sine begrensninger. Prosedyren kan ikke håndtere sort plast. Videre er det utfordringer knyttet til avfall som består av flere ulike plasttyper. Dessuten tar den ikke hensyn til additiver, det vil si kjemikalier som er tilsatt plasten som farge, myknere etc. Disse stoffene kan ende opp i det ferdige resirkulerte plasten, og bidra til å redusere kvaliteten.

Nå har tyske forskere funnet en ny metode å sortere plastavfall basert på fluorescens. Jeg vet ikke om jeg helt liker denne metoden. Les og døm selv.

Kanskje vi skal sette vår lit til bioplast, som er i vinden for tiden. Bioplast blir også tema for neste artikkel her på vagavigi.no, så stay tuned, som dæm si.

[thumbs-rating-buttons]

3 Replies to “Plastisk operasjon”

Leave a Reply