Jungelfeber

Det er snart 10 år siden første gang jeg besøkte Afrika, og dermed også ble tvunget til å forholde meg til malaria. Tallet på malariarelaterte dødsfall lå den gang på nesten 1 million hvert år, hvorav de fleste var afrikanske barn under fem år. Siden år 2000 har det skjedd store ting innen malariabekjempelse. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at antallet sykdomstilfeller i løpet av dette tidsrommet har blitt redusert med 37%, mens tallet på dødsfall har falt 60% i samme periode. Denne reduksjonen har skjedd til tross for at det ennå ikke finnes en godkjent vaksine mot malaria. Selv om det i dag kan se ut som om styggedommen er på vikende front kan situasjonen raskt endre seg dersom en koordinert innsats ikke opprettholdes.

Myggestikk. Photo: flickr.com@prep4md Tilgjengelig under lisens CC BY 2.0
Myggestikk. Photo: flickr.com@prep4md Tilgjengelig under lisens CC BY 2.0

Det rapporteres fortsatt over 200 millioner tilfeller av malaria årlig, og i år 2015 måtte 438.000 mennesker bøte med livet, ifølge tall fra WHO. To land står for over 1/3 av verdens samlede malariadødsfall, nemlig Nigeria og DR Kongo. Tallene er imidlertid usikre, og organisasjonen selv opererer med feilmarginer på opptil 50%. I 2012 publiserte The Lancet ny forskning som indikerer at dødsfallene blant eldre pasienter er kraftig undervurdert, og at de reelle dødstallene fortsatt ligger på rundt millionen.

Malaria forårsakes av Plasmodium-parasitten som overføres gjennom myggstikk. Det finnes 5 typer plasmodier som kan infisere mennesker, og P. falciparum er den desidert farligste. Det er bare hunnmygg av enkelte arter av Anopheles som kan spre malaria. I Norge forårsaket en av disse artene malaria frem til slutten av 1800-tallet. Det rapporteres årlig rundt 100 tilfeller av sykdommen her til lands, men i samtlige tilfeller har pasienten blitt smittet i utlandet.

[one_half]

Parasittens livssyklus. Bilde: NIAID. Tilgjengelig under lisen CC BY 2.0.
Parasittens livssyklus.Bilde: NIAID. Tilgjengelig under lisens CC BY 2.0.

[/one_half]

[one_half_last]

Parasitter. Bilde: NIAID. Tilgjengelig under lisens.
Parasittene sprøytes inn i menneskekroppen som sporozoitter. Bilde: NIAID. Tilgjengelig under lisens CC BY 2.0.

[/one_half_last]

Plasmodiets livsløp er en komplisert affære, der parasitten gjennomgår flere stadier. Kort fortalt sprøytes sporozoitter (et stadium i parasittens syklus) inn i blodet gjennom myggstikk. Parasittene følger blodbanen til leveren, der de formerer seg over tid (dager, uker eller måneder, avhengig av type parasitt.) Når de føler at tiden er moden, slippes de ut i blodomløpet der de finner seg røde blodceller som de kan invadere. Her modnes de videre helt til blodlegemet sprekker, og nye parasitter frigis i blodet. Dersom en mygg stikker en infisert person vil parasitten kunne overføres til myggen, som dermed blir bærer av parasitten, klar til å smitte nye personer.

[two_third]

512px-Symptoms_of_Malaria
Symptomer på malaria.

[/two_third][one_third_last]Det å erfare en malariasykdom kan nok for de aller fleste fremstå som en uggen opplevelse. Symptomene er mange og ofte ubarmhjertige, selv om intensiteten avhenger av type infeksjon. Problemet er at det finnes ikke noe enkeltsymptom som med sikkerhet fastslår malaria – diagnosen stilles ved en blodprøve. Ofte kan man derfor vandre rundt med infuensalignende symptomer, selv om det i virkeligheten er noe langt mer alvorlig. Skulle man derfor oppleve feber ved reise til risikoområder, eller like etter hjemkomst, bør man ane ugler i mosen. Infeksjon av P. falciparum kan utvikle seg svært raskt til en livstruende tilstand.

[/one_third_last]

Den polske journalist og forfatter Ryszard Kapuscinski gir i sin vakre bok Ibenholt en intens skildring av hvordan et malaria-anfall kan forløpe:

(…) Men selv når vi er inntullet i et dusin ulltepper, jakker og frakker, hakker vi tenner og jamrer oss, for vi merker at denne kulden ikke kommer utenfra – ute er det førti graders hete! – men at den er noe vi har inne i oss, at disse Grønland og Spitsbergen er i vårt indre, at alle flak, koss og berg av is flyter gjennom oss, gjennom våre årer, muskler og knokler. Kan hende ville tanken på det ha fylt oss med angst, hadde vi enda kunnet makte den anstrengelsen det er å føle noe som helst. Men tanken melder seg først adskillige timer senere, når intensiteten i anfallet, etter å ha kulminert, gradvis avtar, og vi kraftløst synker ned i en tilstand av ytterste utmattelse og vanmakt.

Et malaria-anfall er ikke bare smertefullt – det er, som enhver smerte, også en mystisk opplevelse. Vi trer inn i en verden som vi for et øyeblikk siden ikke ante eksistensen av, men som like fullt viser seg å ha vært der hele tiden, side om side med oss, til den omsider fikk makt over oss, så vi ble en del av den. Nå fornemmer vi inne i oss isnende søkk, stup og avgrunner, hvis nærvær piner og skremmer oss. Men dette øyeblikk av oppdagelser tar slutt, åndene forlater oss, de bryter opp og forsvinner, og det som blir liggende igjen, under et berg av de merkverdigste overbredsler, er i sannhet ynkverdig.

Et menneske som nettopp har hatt et kraftig malaria-anfall, er som en vridd vaskefille. Han ligger i en dam av svette, fremdeles feberhet, og kan ikke røre en arm eller en fot. Alt verker, og han kjenner seg svimmel og kvalm. Han er utkjørt, slapp, vissen. Når et slikt menneske blir båret av et annet, virker det som det mangler både knokler og muskler. Og det går mange dager før han kan stå på bena igjen.

Å unngå myggstikk er den beste strategien for redusere risikoen for malaria. Det er derfor mye en reisende kan gjøre for å holde myggen på avstand. Bruk av myggmiddel etter mørkets frembrudd gir en viss beskyttelse, samt å sove under myggnetting.

mrs. mosquito. Bilde: . Tilgjengelig under lisens CC BY-NC 2.0
Gamle råd (fra år 1922) er fortsatt gode: hold Mrs. Mosquito ute av huset.Bilde: VCU Tompkins-McCaw Library Special Collections & Archives. Tilgjengelig under lisens CC BY-NC 2.0

For befolkningen sør for Sahara har nødvendigvis ikke innkjøp av myggmiddel høy prioritet. For mange afrikanske familier har imidlertid myggnetting blitt en del av soveromsinnredningen. Ved utgangen av år 2014 hadde over halvparten av befolkningen tilgang til slike nett, mot knapt 2% i år 2000.

Også i 1914 var man klar over fordelene med å sove under myggnetting. Bilde: Wellcome Images. Tilgejengelig under lisens CC BY 4.0.
Også i 1914 var man klar over fordelene med å sove under myggnetting. Bilde: Wellcome Images. Tilgjengelig under lisens CC BY 4.0.

Myggnettene er impregnert med kjemikalier slik at myggen dør ved kontakt. Dersom en stor andel av husholdningene i et område bruker myggnett, reduseres både antall mygg, samt myggens gjennomsnittlige levealder. Dermed opplever også de innbyggerne som ikke sover under myggnett økt beskyttelse. Denne effekten kan sammenlignes med flokkimmunitet som oppstår når en stor andel av befolkningen vaksineres mot en sykdom.

Myggnettene er impregnert med permetrin eller et annet stoff med liknende egenskaper, såkalte pyretroider. Stoffene er i små doser ufarlige for mennesker og brytes ned når de utsettes for sollys. Det har imidlertid oppstått problemer med at myggen utvikler resistens mot pyretroidene, noe som reduserer effekten av myggnettene.

En annen metode å redusere mygg i malariautsatte områder er å spraye vegger og overflater av hus med et insektmiddel. WHO anbefaler fortsatt DDT, som et av flere mulige kjemikalier. For at tiltaket skal være effektivt må minst 80% av husene i området bli sprayet, og det er en tendens til motvilje blant lokalbefolkninger, spesielt med tanke på DDT. Også med denne metoden er det problemer med resistens.

Dersom alle forsøk på å unngå malaria har slått feil og du har fått påvist smitte, er tiden inne for behandling med medikamenter. Det er i dag flere medisiner som kan brukes i behandlingen, og det er ikke nødvendigvis gitt hvilken av dem som virker best. Parasittene utvikler nemlig resistens mot de ulike medikamentene, og dette bildet kan variere i forskjellige deler av verden.

[one_half]

Brown's Iron Bitters, a true tonic, cures dyspepsia, indigestion, malaria, weakness, etc. Ladies blotter, use only other side
Brown’s Iron Bitters, a true tonic, cures dyspepsia, indigestion, malaria, weakness, etc. Ladies blotter, use only other side. Bilde: Boston Public Library. Tilgjengelig under lisens CC BY 2.0.

[/one_half]

[one_half_last]

8557198137_51c128987d_b
Brown’s Iron Bitters cures malaria, dyspepsia & female infirmities – the best tonic. Bilde: Boston Public Library. Tilgjengelig under lisens CC BY 2.0.

[/one_half_last]

I riktig gamle dager var kinin det desidert mest brukte medisinen mot malaria, og forbindelsen brukes også den dag i dag. Kinin ble utvunnet fra kinabark, som opprinnelig stammer fra Sør-Amerika. Tidligere ble kinin tilsatt kullsyreholdig vann, og resultatet ble tonic water, en vesentlig ingrediens i en forfriskende gin & tonic. Moderne tonic har et for lavt innhold av kinin til at den skal ha noen praktisk beskyttende effekt mot malaria.

[one_half]

Modell av kininmolekylet, et alkaloid.
Modell av kininmolekylet, et alkaloid.

[/one_half][one_half_last]

Kinin-tabletter. Bilde: Wellcome Images.Tilgjengelig under lisens CC BY 4.0.
Kinin-tabletter. Bilde: Wellcome Images.Tilgjengelig under lisens CC BY 4.0.

[/one_half_last]I disse dager anbefales likevel behandling av malaria med artemisinin-baserte medikamenter der man har to ulike virkestoff. Ved slik behandling håper man å unngå at parasittene utvikler resistens. Innføringen av slik behandling har bidratt til den sterke reduksjonen i antall dødsfall, men nå rapporteres det likevel at det er utviklet resistens mot denne behandlingen i enkelte områder.

For å få kontroll på malaria trengs det altså koordinerte innsatser. Man må redusere hyppigheten av myggstikk hos mennesker som bor i utsatte områder, og det må kunne tilbys god behandling til pasientene, både for pasientens egen del, og for å forhindre at smitten skal overføres til andre. Frem mot år 2030 er målsettingen på verdensbasis å redusere både antall tillfeller og antall dødsfall relatert til malaria med 90% sammenlignet med 2015-nivå. Utviklingen har vært god det siste tiåret, og det skyldes blant annet at det har blitt investert mye penger fra verdenssamfunnet. Så er spørsmålet om bidragene kan opprettholdes i økonomiske nedgangstider.


25. april markeres verdens malariadag: End malaria for good. Kanskje det kan feires med en G&T?

Folkehelseinstituttet har publisert en malariaveileder for reisende til risikoområder.

[thumbs-rating-buttons]

Leave a Reply